Foto: BYLIVsenteret, Andreas Fadum Haugstad

i

Arkitekturpraten: Victoria Marie Evensen

11.12.2017

Under Arendalsuka benyttet vi anledningen til å snakke med sentrale politikere om arkitektur, by og bygdeutvikling. En av disse var leder for byutviklingskomiteen, Oslo Bystyre og nestleder i Arbeiderpartiets bystyregruppe, Victoria Marie Evensen.

Oslo har definert en rekke nye byutviklingsområder i den nye kommuneplanen, og man ønsker å bli «grønnere, varmere og mer skapende». Hvilke grep kan Oslo gjøre for å nå de ambisiøse målene? Hvordan kan vi sørge for at kvantiteten som planen tilstreber, kan gi handlingsrom for kvalitet?

Jeg tror vi må bli mye flinkere til å løfte frem forbildeprosjekter. Vi gjør det til en viss grad gjennom Oslos arkitekturpris og Futurebuilt, men vi kan nok gjøre det i enda større grad. Snakke mer om hva vi vil ha, hva som har god kvalitet, enn det som ikke holder mål. Så er det helt avgjørende med gode kommunale planer som har et helhetsperspektiv. For oss er det viktig at kommunen er i førersetet, at vi tør å styre byutviklingen. Derfor har vi også styrket plan- og bygningsetaten. Da får vi også bedre kvalitet. Diskusjoner om hva kvalitet betyr for den enkelte av oss er også interessante. Alexandria Algard nevnte i debatten vi begge deltok i under Arendalsuka: For mange er også sted en kvalitet. Kan vi, velger vi også bolig, ut ifra hva vi ønsker av vårt nærområde. For meg er det for eksempel en kvalitet å bo sentralt med gangavstand til det meste. Da kan jeg leve med at jeg ikke har ettermiddagssol på balkongen. Tekniske krav skal selvfølgelig uansett alltid ligge til grunn. Når det gjelder utkastet til kommuneplanen, er en av de største endringene der å ta vekk bestemmelsene om hvor høyt eller tett det skal bygges i stasjonære områder preget av småhusbebyggelse. Blir dette vedtatt skal potensialet for fortetting fastsettes gjennom lokale mulighetsstudier og en helhetlig områdeplan, før utbygging er aktuelt. Dette er viktig, for det er på denne måten vi som politikere kan sørge for at fortettingen er demokratisk styrt, og ikke styrt av private utbyggere uten koordinering. Områderegulering krever grundige konsekvensanalyser og trafikkutredninger, og ikke minst en demokratisk prosess gjennom behandling med åpne høringer og vedtak i bystyret. Denne prosessen åpner for en grundig diskusjon om hvilke fortettingsmuligheter som finnes, og hva slags fremtidig utvikling som er ønskelig, i hvert enkelt område.

 

Oslo har blitt kåret til Europeisk Grønn Hovedstad for 2019. Hva er de viktigste grepene Oslo kan gjøre for å styrke seg ytterligere som grønn hovedstad?

Jeg er veldig stolt av at vi har blitt kåret til Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Prisen ble først delt ut i 2010 og både Stockholm og København har tidligere fått den. Prisen er et resultat av omfattende miljø- og klimaarbeid over flere tiår, de planene Oslo har for miljø- og klimaarbeidet fremover, og ikke minst juryens anerkjennelse av at det grønne skiftet krever politisk mot! Mot til å fatte upopulære beslutninger. Her la vi vekt på at målet er en bedre by for alle, der det grønne valget er det mest praktiske.

Det å være Europeisk miljøhovedstad 2019 er en anerkjennelse og anledning til å synliggjøre Oslo som miljøby, både internasjonalt og overfor egen befolkning. Oslo skal bruke 2019 til å mobilisere til et fellesskap blant europeiske politikere om felles utfordringer.

Samtidig vil 2019 være et viktig år for å øke bevissthet i egen befolking for hva det grønne bylivet betyr og hvordan innbyggerne kan bidra. Året vil være med på å synliggjøre hva kommunen gjør i denne sammenhengen.

Vi vil involvere egen befolkning og næringsliv tidlig. For at Oslo skal få vist frem og engasjert på den samme holistiske måten miljø- og klimaarbeidet gjøres, må mange virksomheter involveres i arbeidet med å utforme et kreativt og spennende program.

  

Oslo er en mangfoldig by, og har flotte kvaliteter nettopp på grunn av mangfoldigheten. Å utvikle en slik by setter store krav til gode medvirkningsprosesser. Hvordan kan Oslo bli en foregangsby innen medvirkning i planprosesser?

Jeg tror medvirkning er et område som aldri blir perfekt, men jeg mener at vi hele tiden må strekke oss lenger og jobbe for at det skal bli enda bedre. Samtidig er jeg stolt over at byrådet har tatt et stort skritt i riktig retning med den jobben som ble gjort i forbindelse med utkast til ny kommuneplan. Nettmøter, folkemøter, møter med ulike miljøer, sms til nesten 500.000 osloborgere, skoleklasseopplegg og mer. Det har resultert i omtrent 1000 innspill. Det er bra! Og hvis vi tror på at vi skaper den beste byen sammen må vi hele tiden jobbe videre på dette området.

 

En ensidig arkitekturdebatt om høyder forflater den større diskusjonen om arkitekturens betydning. Hva kan arkitektstanden gjøre for å løfte debatten om arkitektur i samfunnet utover å bli et spørsmål om fasader og gesimshøyder?

Det er jeg enig i. Det blir for mye snakk om høyder og volum. Jeg skulle ønske det handlet mer om stedsutvikling. Hva vil de positive effektene av tiltaket være for dem som allerede bor i området? Hva tilfører det nærmiljøet? Hva skjer på gateplan? Hvordan skaper vi gode møteplasser? Får vi det næringslivet vi ønsker oss? Oslo skal også få egen arkitekturpolitikk. Dette arbeidet er i støpeskjeen, og jeg håper det vil gi oss rikere diskusjoner knyttet til arkitektur. Så må vi fortsette å diskutere, men kanskje vi alle må bidra til at diskusjonen blir mer mangfoldig?

 

Hva kan vi lære av kjøpesentrene for å gjøre våre bysentre mer attraktive?

Det vi kan lære av kjøpesentre tror jeg handler om korte avstander mellom mange tilbud og at det er praktisk. Så kanskje byområder kan lære litt om programmering fra kjøpesentrene? Men først og fremst ønsker jeg at vi lærer av byområder og sentrumsområder som fungerer. Vi må styrke og ta vare på mangfoldet, og huske at gründervirksomheter, kunstprosjekter, øvingslokaler, biblioteker med mer kan være gode supplement til handel og servering. Når vi ønsker et grønt og levende byrom med mer plass til folk og mindre plass til biler må vi også forstå sammenhengen mellom tetthet og mangfold i tilbud.

 

Er sentralisering ensbetydende med fraflytting fra distriktene? Hvordan kan vi skape attraktive og klimavennlige småbyer rundt i landet?

Våre klimaambisjoner kan bare nås hvis vi ser på byer og tettsteder som en del av løsningen. Byer og tettsteder må være motoren. Disse områdene har enormt potensial til å utvikle løsninger som kommer alle til gode og for bærekraftig utvikling. Vi vil ta hele Norge i bruk og vi ser ingen motsetning mellom sterke byer og sterke disktrikter, så lenge vi ser at alt henger sammen med alt og at en videre urbanisering er et gode. Det er som jeg pleier å si: Oslo trenger Norge og Norge trenger Oslo.

 

Hvordan kan næringslivet bidra til positiv stedsutvikling?

Ja, næringslivet må være en del av helhetstenkingen vår. Skal vi nå klimaambisjonene og gå og sykle mer, som også er bra for folkehelsen, må det være kort avstand mellom bolig, arbeidsplasser og tilbud. Da må vi legge til rette for det og næringslivet må bidra positivt til stedsutvikling.

 

Det er utviklet sambruksmodeller der f.eks eldrehjem og barnehage eller studentboliger deler lokaler og drar nytte av hverandre. Videoer og presentasjoner av slike prosjekter vekker gjerne begeistring og man snakker om hvor bra dette er. Men nesten ingen prosjekter bygges slik i Norge. Hvorfor ikke?

Det er vanskelig å svare på, men Arbeiderpartiet vil starte prøveprosjekt der studenter og eldre bor sammen. Det er utprøvd blant annet i Sverige og Nederland og har fungert veldig godt. Forslaget har fått positiv respons også fra våre politiske motstandere. Så nå handler det vel rett og slett om å finne det første prosjektet. Jeg bidrar gjerne til at Oslo går i front her.

 

Hvilket byrom i verden har satt mest inntrykk hos deg?

Brooklyn Grange i New York. Taklandbruk, skolehage, kortreist mat. Inspirerende og fantastisk prosjekt. Håper vi vil se mer av dette i Oslo fremover. ​

 

Brooklyn grange 1 2

 Brooklyn Grange i New York. Foto: